​Det er komikeren Sigrid Bonde Tusvik som snakker om operasjonen hun gjennomgikk på Hamar i sommer, men innbakt i humoren ligger det også mye alvor. Og ikke minst plager.

Fødselsskade

Mens Sigrid Bonde Tusviks første fødsel var helt uten komplikasjoner, ble fødsel nummer to en krevende øvelse.
– Jeg revnet gjennom hele mellomkjøttet og bak til rumpa. Etter hvert ble det av opplagte årsaker helt åpenbart at jeg bokstavelig talt trengte et nytt rumpehull, forteller hun ublygt.

I podkasten deler hun sine erfaringer både med fødselsskaden og livet for øvrig, med 80.000 lyttere i måneden. I høst står hun også på scenen med kollega Lise Tønne i et nytt standupshow, og rumpeoperasjonen ble også tema da hun var gjest i Lindmo på NRK i høst.

Viktig å snakke om

– Det har aldri vært i mine tanker ikke å snakke åpent om det jeg har vært igjennom. Åpenhet er et nøkkelord i podkasten, og da ville det vært unaturlig å holde munn om noe som rammer så mange av oss kvinner. Jeg vil gi revnede rumpehull et ansikt utad, sier hun. Åpenheten hennes bidro også til at det var akkurat ved sykehuset på Hamar hun til slutt fikk hjelp.

– Jeg tenkte jo mer på promp og bæsj enn jeg nødvendigvis trenger da problemene meldte seg. Etter hvert som jeg snakket mer og mer om dette fikk jeg mange tilbakemeldinger om at jeg måtte ta kontakt med Ylva på Hamar, som det tydeligvis var enighet om var den aller beste på dette feltet, forteller Tusvik. Etter et år med pliktoppfyllende
utøvelse av avanserte knipeøvelser og andre gode råd ble det etter hvert klart at et mer omfattende inngrep måtte til for å løse problemet.

– Nå er jeg veldig optimistisk, og det er heldigvis Ylva også. Hun har, som hun selv beskriver det, sydd meg som en Mercedes-stjerne, så nå oser det jo kvalitet fra det mellomkjøttet, ler hun.

Betyr mye

Overlege ved Sykehuset Innlandet på Hamar, Ylva Sahlin, har fått med seg oppmerksomheten Sigrid Bonde Tusvik har viet henne og sykehuset etter operasjonen i sommer.
– Det er flott at hun som har et så stort publikum tar opp dette temaet, og at hun gjør det på en humoristisk måte. Slike fødselsskader er til dels tabubelagt og vanskelig å snakke om for mange, samtidig som konsekvensene kan være store for de som rammes, sier Sahlin. Selv har hun ikke tall på hvor mange slike inngrep hun har gjort.

– Det er vi på Hamar som utfører flest slike operasjoner årlig, og vi behandler pasienter fra store deler av landet, forteller hun. Sykehuset på Hamar har valgt å prioritere denne pasientgruppen.
– Vi utfører om lag 50 slike operasjoner årlig, mens de andre sykehusene i landet har rundt 20 til sammen. Mange faggrupper er involvert i disse pasientene, og den tverrfaglige kunnskapen om disse inngrepene gjør at pasientene våre opplever stor trygghet til behandlingen og oppfølgingen de får, sier Sahlin.

Ulike metoder

Rekonstruksjon av analsfinkter har over mange tiår vært standardbehandlingen ved inkontinens forårsaket av skader i lukkemuskulaturen i endetarmen. De senere årene har en annen operasjonsmetode blitt stadig mer vanlig, nemlig sacralnerve-stimulering, der pasienten får operert inn en pacemaker som stimulerer nervene i lukkemuskulaturen.

– Mange kan ha god effekt av en slik pacemaker, men tre av fire pasienter trenger oppfølging i form av reprogrammering eller ny operasjon på grunn av funksjonssvikt. Stimulatoren må også byttes kirurgisk etter hvert tredje til tiende år. På Hamar har vi valgt å holde oss til sfinkterplastikk. Da får pasienten rekonstruert en normal anatomi og normal funksjon, noe som betyr mye for mange, sier Sahlin.

Mange rammes

I 2004 fikk rundt fem prosent av alle fødende her i landet rift i lukkemuskulaturen under fødsel. Opp mot 40 prosent av disse slet etterpå med avføringslekkasje i varierende grad.
– På grunn av stort fokus og mye bra forebyggende arbeid i forløsningsteknikk under fødsel for å unngå rifter er andelen som får slike skader nå på under tre prosent, forteller Ylva Sahlin.

– Det er dessverre mange med anal inkontinens som gruer seg for å ta dette opp med legen sin,
og om de gjør det opplever mange at det er lite kunnskap om slike skader, sier hun. Oppmerksomhet rundt temaet er derfor viktig, og kan hjelpe mange.
– Dette er problemer som kan være svært belastende. Mange isolerer seg, får problemer med å jobbe og fungere sosialt, noe som gir lavere livskvalitet. Det er derfor bra å sette fokus på at det er mulig å få hjelp, sier Sahlin.

Sigrid Bonde Tusvik har også erfart at hun ikke er alene om problemet.
– Jeg har fått ufattelig mange henvendelser og tilbakemeldinger fra kvinner over hele landet, så det er ingen tvil om at mange sliter med plager etter slike skader, sier hun.

En stipendiat fra Sykehuset Innlandet skal nå forske på metoden som utføres på Hamar for å finne svar på langtidseffekten av inngrepet.
– Det blir et spennende prosjekt, og kan gi mange verdifulle svar, sier Sahlin. Blant annet skal det kartlegges om ordningen i Sykehuset Innlandet, der alle kvinner med rifter etter fødsel henvises til Hamar for oppfølging, bidrar til at disse får færre plager enn landsgjennomsnittet.

“Jeg vil gi revnende rumpehull et ansikt utad!”,

Sigrid Bonde Tusvik – komiker.